Lån til egenkapital

Kravene om egenkapital økte som kjent fra 10 % til 15 % for noen år siden, og med dette ble det vanskeligere for veldig mange å få lån. Dette betydde at om man hadde klart å spare opp 10 % måtte en plutselig spare opp 5 % til. For noen har det derfor vært fristende å ta opp forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet. Mange aktører begynte også å reklamere for dette da kravet ble innført. Problemet her er at den banken du da skal søke boliglån i, vil mest sannsynlig ikke og skal i utgangspunktet ikke innvilge et tradisjonelt boliglån dersom en har tatt opp forbrukslån for å få nok egenkapital. Dette har mye med at gjelden låntakeren har betyr noe for hva og hvor mye du eller dere får innvilget i boliglån.


 

Hva bør du tenke på dersom du ikke har nok egenkapital?

Kravet om 15 % i egenkapital er ikke skrevet i stein, og dette betyr at bankene kan gjøre unntak. Det kan for eksempel være om en har mulighet til å stille med kausjon, eller om banken ser at betjeningsevne, jobbutsikter og andre forhold gjør at et boliglån er forsvarlig. 

Det kan lønne seg å være to om boliglånet, da det er begges inntekt som blir lagt sammen som en totalinntekt, og det er denne summen som blir utgangspunktet. Men dette gjelder også all gjeld som studielån, forbrukslån og billån. Så selv med to inntekter kan altså den totale gjelden også ha mye å si for om du får eller hvor mye du får innvilget i boliglån. Derfor bør du eller dere fokusere på å betale ned så mye gjeld som mulig samtidig som dere sparer for å øke sjansene. Husk også på at alle betalingsanmerkninger kan bety umiddelbart stopp i lånesøknaden, da dette kan tyde på at en ikke er betalingsdyktig eller disiplinert. 

 

Spar, spar, spar

I noen tilfeller kan det faktisk lønne seg å leie i motsetning til å kjøpe. Og ved å bo et sted over en lengre periode der man har både stabil og økende inntekt og kan vise til en leieutgift som har blitt betalt innen forfall, kan dette være noe du kan vise frem i banken. Derfor kan det være lurt å spare på alle lønnsslipper, sammenstillingsoppgaver og kontoutskrifter, slik at du kan vise til en økende inntekt samt betalingsevne. 

I tillegg er selvfølgelig det beste rådet å spare for å tilslutt kunne få nok egenkapital. I Norge har vi ofte en for stor hast i å kaste oss ut på boligmarkedet, noe som selvfølgelig kan være lønnsomt i de aller fleste tilfeller. Men vi har også litt vanskelig for å godta at sparing tar tid, og at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Du bør alltid legge av litt ekstra. Et enkelt regnestykke og budsjettoppsett er det enkle svaret på hvordan du bør spare. Og som oftest kan en spare mer enn en tror. Det har egentlig ikke noe å si om man har mulighet til å legge av 500 kroner eller 5000 kroner i måneden, så lenge en sparer. Det er dette veldig mange glemmer. 

Er du under 33 år er BSU den mest gunstige sparemåten, da dette gir deg både en skattefordel og rentefordel. I tillegg er kontoen låst, og mange banker krever at det kun kan brukes til boliglån (med visse unntak). Dermed vil du ikke kunne bli fristet til å overføre penger slik en for eksempel kan bli av å ha penger stående på en sparekonto. Kontoen må også inngås før kjøpet av bolig finner sted, og avtalen kan kun inngås en gang. Det vil si at dersom du tar ut beløpet, vil du aldri kunne spare på en BSU-konto igjen. 

 

Kort oppsummert

Når det kommer til boliglån og egenkapital, er det smarteste du kan gjøre å spare opp mest mulig av beløpet. Unngå å ta opp forbrukslån for hele eller for en betydelig andel av egenkapitalen.

I mange situasjoner kan det likevel være en grei løsning å søke om et forbrukslån eller et refinansieringslån. Eksempelvis dersom du trenger kapital og hjelp til finansiering av en bruktbil eller til nødvendig oppussing. Vurder fordelene ved rask finansiering opp mot ulempene (dvs utgiftene). Sørg også for at du er helt trygg på å kunne tilbakebetale lånet iht nedbetalingsplanen.