Kort fortalt er lån uten sikkerhet et lån man får uten å måtte stille med eiendeler, og ofte kaller vi slike lån for forbrukslån. I tradisjonelle lån har banken satt pant i eiendeler som er verdt like mye eller mer enn den summen kunden låner. På denne måten vil det alltid være mulig for banken å kreve inn det skyldige beløpet i de tilfellene der låntakeren ikke har mulighet eller eventuelt ikke vil tilbakebetale. Dette er ikke mulig der en låner uten sikkerhet, og den eneste sikkerheten banken da har er kundens betalingsevne.
Hvordan fungerer lån uten sikkerhet?
Man sier at man låner uten sikkerhet fordi det ikke stilles krav til pant, og eiendelen det er satt pant i er som nevnt bankens måte å ha en sikkerhet for lån som ikke blir tilbakebetalt. Slike lån bærer med seg en høy risiko for bankens del, og derfor er de også en del dyrere enn lån der en stiller med sikkerhet. Ved å sette en ”høyere pris” på lånet, vil banken kunne ta igjen for det den eventuelt taper. På grunn av denne risikoen er det ikke alle banker som tilbyr lån uten sikkerhet, også kalt forbrukslån.
Med ”høyere pris” mener vi en høyere rente. Sammenligner du renten på forbrukslån med for eksempel renten på et boliglån, vil du se at den er en god del høyere. Som vi allerede har snakket om, er dette for å sikre banken de kostnadene de eventuelt ikke vil kunne kreve tilbake gjennom kundens eiendeler.
Når vi snakker om lån, og da spesielt forbrukslån, er det alltid to renter vi må forholde oss til. Mange banker snakker om den nominelle renten, men nevner ikke like mye den effektive renten. Det er sistnevnte du bør sette deg inn i før du vurderer å søke eller signere en lånesøknad.
Den nominelle renten er nemlig bare grunnrenten på lånet uten alle kostnader mens den effektive renten forteller deg noe om hvor mye lånet kommer til å koste i realiteten. Denne renten inneholder alle kostnader som for eksempel termingebyr og andre gebyrer, og er derfor ofte en del høyere enn den nominelle renten.
Renten på lån uten sikkerhet blir satt etter marked og kundens betalingsevne. Har kunden en historikk som viser at betalingsevnen er noe ustødig og/eller lav inntekt eller student, vil dette ofte bli klassifisert som høy risiko, og ofte gjelder dette i de tilfellene det er snakk om høyere lånesummer. Det vil si at banken blir nødt til å gi kunden en høyere rente for å kreve inn sikkerhet på forhånd.
Alle banker har både lover, forskrifter og retningslinjer satt av blant annet Finanstilsynet som de er nødt til og i mange tilfeller burde følge. Dette for å sikre at de ikke setter ustødige kunder i en større og ugunstig gjeldsposisjon enn det de allerede er. Derfor betyr dette at når en kunde sender inn en lånesøknad, er det mange faktorer som skal og bør bli vurdert før en bank innvilger søknaden. Eksempler kan være at kunden ikke skal få innvilget lån som er fem ganger gjelden. Det blir foretatt en kredittsjekk, og denne skal vise at kunden er betalingsdyktig. Her skal han eller hun helst ikke ha noen betalingsanmerkninger. Banken bør også vurdere inntekt. Kunden skal ha mulighet til å føre et helt normalt budsjett i nedbetalingsperioden. Det vil si at han eller hun skal kunne ha råd til husleie, mat og andre vanlige utgiftsposter. Likevel er det ikke alle banker eller långivere som er like dyktige på å ta med dette i betraktning av en lånevurdering, og det kan være mange grunner til dette. En av grunnene kan være et gjeldsregister som ikke er oppdatert fortløpende. En annen grunn kan være en långiver ikke er så seriøs som det vi gjerne ønsker.